22: Kur mot ekspedisjonsfeber

Sindre Skrede

September 17, 2011

Ekspedisjonen har tilbrakt en hel dag i Færøyske fjorder. Her utsikt nordover fra Leirvík. Foto: Sindre Skrede

Med lange arbeidsdager, 300 gjennomførte CTD-målinger og intensivt arbeid i over fire uker, tok mannskap, skip og forskere mer eller mindre fri lørdag 17. september. De siste CTD-målingene ble foretatt tidlig på morgenkvisten, og i nitiden dukket Færøyene opp i horisonten.

Turen inn til Færøyene var ikke planlagt; ingen visste på forhånd at vi ville komme i nærheten av øygruppen, siden reiseruten blir lagt opp på bakgrunn av data som samles inn underveis. Vi ser her "tvers gjennom" øygruppen: øyen til venstre heter Kalsoy, mens Eysturoy ligger til høyre. Se her for kart. Foto: Sindre Skrede

«Knorr» satte kursen inn Kalsøyarfjør∂ur, rundet neset sør på Kalsoy, og la seg til (ved hjelp av det dynamiske posisjoneringssystemet beskrevet tidligere) utenfor byen Fuglafjør∂ur.

«Knorr» utenfor Fuglafjør∂ur, byen kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Sindre Skrede

Færøyene har rundt 50 000 innbyggere, og er formelt underlagt Danmark. Øyene har såkalt indre selvstyre, og har dermed en viss grad av handlefrihet og rett til å definere egen politikk. Færøyene er blant annet ikke medlem av EU, selv om Danmark er det.

Det er 18 øyer i øygruppen. Alle unntatt én er bebodd. Bebyggelsen er med andre ord rimelig spredt, selv om en stor del av innbyggerne (17 000) bor i Tórshavn.

"No way, we're not anchoring! This is why God invented DP", sa kaptein Sheasley på spørsmål om skipet skulle sette ut ankerne den tiden skipet skulle ligge stille i fjorden. Han foretrekker å la skipets posisjoneringssystem gjøre jobben når det er snakk om relativt korte stopp. Foto: Sindre Skrede

Fuglafjørður er det største tettstedet på Eysturoy, som er den nest største øyen. I Fuglafjørður bor det rundt 1500 mennesker, og innbyggerne er i stor grad, som andre steder på Færøyene, engasjert i fiske eller jordbruk.

Straks «Knorr» lå i posisjon - vel utenfor rekkevidde av de ekstremt sterke (opp til 11 knop - 20 km/t) tidevannsstrømmene som kan oppstå mellom øyene - ble både lettbåten og redningsbåten låret.

Å øve på låring og håndtering av redningsbåt, er noe mannskapet må gjennom et visst antall ganger årlig, og bensinen «Knorr» har med om bord, må heller ikke bli for gammel før den brukes opp.

Huler er til for å utforskes. Øygruppen består av vulkansk stein, og i vannlinjen er der gravd ut flere huler - noen av dem store nok til å seile inn i med lettbåten. Her er nestkommanderende på «Knorr» Adam Seamans ved roret, til høyre Mirjam Glessmer (UiB). Foto: Sindre Skrede

Både mannskap og forskere fikk derfor muligheten til å bli med på turer med lettbåt rundt i Leirviksfjør∂ur.

- Trenger jeg virkelig å svare på det? sier sjefsforsker Robert Pickart, på spørsmål om hvorfor ekspedisjonen "sløser bort" en hel dag i fjordene rundt Færøyene.

- Jeg har seilt på forskningstokt i 20 år, men aldri opplevd en så fantastisk kombinasjon av natur og vær som i dag, sa Robert Pickart. Foto: Sindre Skrede

- Når vi har et tokt som varer så lenge som dette, hvor folk jobber både 12 og 14 timer hver dag, er vi nødt til å ha noen avbrekk. For noen dager siden nådde vi et bunnpunkt hva motivasjon angår. Men nå... vel. Se deg rundt —

Han stopper. Det er ikke nødvendig å si noe mer. Bak ham passerer det 882 meter høye Slættatindur, farget rosa, rødt og orange av solnedgangen i vest, foran baugen på «Knorr». Dekket er fullt av mannskap på frivakt, og forskere som hadde hatt fri mer eller mindre hele dagen. Det er smil å se overalt, stemningen er avslappet.

Selv om det koster mellom 30 og 40 000 dollar (mellom 160 og 230 000 kroner) hver dag å drifte «Knorr», hjelper det lite å ha et forskningsskip til disposisjon i fem uker, uten et motivert og uthvilt mannskap.

Disse selene stupte fort i vannet da lettbåten rundet neset de slappet av på. Se også film av (blant annet) selene tidligere i blogginnlegget. Foto: Sindre Skrede

«Knorr» seiler et stykke sørover langs vestkysten av Stremoy, før kursen legges nordvestover igjen, mot de to siste seksjonene med CTD-stasjoner som skal gjennomføres på toktet.

Mikladalur på Kalsoy. Bygden har i dag rundt 40 innbyggere. Foto: Sindre Skrede

Mot fjellet Slættatindur, nordspissen av Eysturoy. Foto: Sindre Skrede

De to spisse steinformasjonene som står opp midt på bildet, kalles Risin og Kellingin. Disse ligger nord på Eysturoy. Myten vil ha det til at dette er en forsteinet kjempe og hans kone (i noen tilfeller en heks), som en gang i tiden forsøkte å hale Færøyene over til Island, slik at de kunne herske over begge øysamfunn. De slet så lenge med å få med seg øyene, at solen stod opp - og de ble forvandlet til stein. Foto: Sindre Skrede

«Knorr» seiler nå videre mot nordvest. Foto: Sindre Skrede

Last updated: December 27, 2011