Please note: You are viewing the unstyled version of this website. Either your browser does not support CSS (cascading style sheets) or it has been disabled. Skip navigation.

16: Hump Day

Sindre Skrede

  Email    Print  PDF  Change text to small (default) Change text to medium Change text to large

September 8, 2011


I går var ekspedisjonen halvveis (the "hump day") gjennom toktet. Det er dermed på sin plass med en liten oppsummering av hva som har skjedd, og en presentasjon av planene fremover.

- Nå begynner dette virkelig å bli spennende, sier forskningsleder Robert Pickart.

Se intervju med Pickart her:

Halvveis from Sindre Skrede on Vimeo.

- Nå er vi oppdagere, vi vet ikke hvor vi skal, hvor vi ender opp eller hva vi finner. Vi analyserar data fra instrumenene fortløpende ombord, og planlegger reiseruten videre på bakgrunn av det, sier han.

Forskerne har flere teorier om hvor Nordislandsjeten kommer fra, og selv om de regner én av dem som mest sannsynlig, er det ikke utenkelig at de kan ta feil.

- Da islenderne oppdaget denne havstrømmen for vel ti år siden, målte de den et stykke nord for Danmarkstredet, og kunne følge den et stykke østover. Vår teori er at denne strømmen starter et stykke ut i havet nordøst fra Island, og strømmer vestover og ut gjennom Danmarkstredet, sier Pickart.

Om forskerne har rett, vil strømmen de nå måler med «Knorr» bli svakere og svakere, før den forsvinner helt.

Robert Pickart. Foto: Sindre Skrede

Men de kan også ta feil; - Men det er nettopp grunnen til at vi er her. Vi har en hypotese, og vi er her for å enten bekrefte eller modifisere den.

- Det finnes også en del andre muligheter: strømmen kan komme fra Grønlandshavet, vest av Jan Mayen, og strømme sørover mot Danmarkstredet. En annen teori er at strømmen kommer sørover langs Jan Mayen-ryggen, svinger vest et stykke nordøst fra Island, før den strømmer videre og ut gjennom stredet, sier Pickart.

- En tredje mulighet er at den kommer fra et område i nærheten av Grønland-Skottlandryggen, ikke så langt fra Færøyene. Noe av vannet derfra strømmer sør for Island - denne strømmen kjenner vi til - men noe av den kan også være kilden til Nordislandsjeten, sier han.

«Knorr» seiler for tiden i kraftig vind og høy sjø. Foto: Sindre Skrede

Det er med andre ord flere teorier ute og går, alle nokså ulike. Et av målene for forskerne ombord, er å sjekke ut alle disse teoriene.

- Vi har litt knapt med tid til å rekke over alle. Vi har allerede mistet litt tid på grunn av været, og på grunn av problemer med instrumenter, så nå må vi bare gjøre så godt vi kan med den tiden vi har til rådighet, sier Pickart.

Pickart legger også vekt på at det å forstå havsystemet i området - eller dynamikken - er svært viktig.

- Med endringer i klimaet, er vi nødt til å vite hvordan strømmer i dette området vil reagere. Uten å vite hvordan systemet fungerer på forhånd, blir dette nærmest umulig, sier han.

Forskerne prioriterer de stedene de mener er mest interessante på bakgrunn av målingene som foretas. Flere av stedene vi har målt hittil, har også blitt målt tidligere. Siden havstrømmer kan være svært varierende, har det vært viktig å bekrefte at havets dynamikk i området er omtrent den samme som foregående år.

- Hvis vi går tom for tid, får vi komme tilbake en annen gang, og fortsette der vi slapp, avslutter Pickart.

CTD-arbeidet går sin gang, selv om været er dårlig. Foto: Sindre Skrede

«Knorr» går for tiden i vind opp mot 14 m/s, og bølgene har begynt å vokse seg store igjen. Det stopper dog ikke målingene som foretas, og de to lagene som deler på arbeidet med CTD, står på døgnet rundt (12 timer på, 12 timer av) for å utnytte tiden så effektivt som mulig.



Last updated: December 27, 2011
 


whoi logo

Copyright ©2007 Woods Hole Oceanographic Institution, All Rights Reserved, Privacy Policy.
Problems or questions about the site, please contact webdev@whoi.edu